Historien – Hvordan «Kommunikasjon Sommerfugl» ble til.

Ideen kom for 9 år siden, da jeg i 2015 jobbet med en dame som hadde autisme. Hun hadde ikke verbalt språk, og var ofte utagerende, og lovlig tvang ble brukt, som å holde fast hendene. Hennes livskvalitet ble innskrenket, da det i perioder ble vanskelig å gjøre aktiviteter både inne og ute. I denne tiden hadde jeg to venner som lærte å kommunisere med flere sanser, på skolen Akashe som eksisterte i 10 år i Oslo. På skolen kalles det lesninger, og de kommuniserer med de som kan snakke. Ideen min kom da om å gjøre dette for dem, som ikke kunne snakke!

Vi var et lite team som startet et prosjekt, og jobbet frivillig ved siden av andre jobber. Vi ville prøve dette ut i familier med barn som hadde spesielle behov, og lite eller inget verbalt språk. Det viste seg å være et vakkert verktøy, fordi foreldre fikk mening og glede av det!

I 2021 jobbet jeg som personlig assistent, for en spesiell og fin jente som het Kari. Hun hadde en gen-sykdom som gjorde at hun ikke kunne gå eller snakke. Vi var et flott team av assistenter rundt henne, og Mor og Kari var med i prosjektet, og vi var forbløffet over hvor mye som ble kommunisert. Det var godt å dele dette med assistentene, da det var mye konkrete ting i hverdagen, som kom frem, bl.a at Kari ønsket at vi gjorde alt sakte på kroppen, for hun hadde vondt. Hun var varm, og ønsket ikke dyna men teppe isteden. Kari ble blind, og hun ønsket at vi gav beskjed om hva vi ville gjøre, så vi begynte å trykke 3 ganger på brystet, som tegn når vi skulle løfte henne, og andre tegn når hun skulle få mat, kateter eller trening. Det gav nok mer forutsigbarhet og trygghet. Hun «sa» ho likte å sitte på fanget, da følte ho seg trygg. Ho var en klok jente, og formidlet også at det viktigste var at vi hadde glede! Ho hadde humor og glimt i øyet, og var sterk i den lille kroppen.

Av Kari lærte jeg bl.a at det var mulig å bli godt kjent, selv uten verbalt språk. Alle har vi lignende tanker og de samme følelsene, i vanskelige situasjoner, og motivasjonen var sterk til å hjelpe andre i lignende livssituasjon.

Det er utfordrende å starte noe, som de fleste ikke forstår eller tror på, og kanskje også synes er dumt, men det er ikke viktig for oss. Vi må handle på ideen, erfaringen og følelsen uansett! Jeg har sett sinne og gråt hos mennesker, som ikke kan uttrykke seg som oss andre. Den følelsen av å ønske å gjøre noe for mange, er en sterk drivkraft, og nå er vi endelig klare til å bidra med noe fint! Det er tid for å tenke nytt, og vi gleder oss!

Vær velkommen på reisen!

Heidi Vibeke Gabrielsen

Grunder og daglig leder

---

Sosial innovasjon …

«Substansielle forbedringer i samfunnet, er viktigere enn kommersielle resultat i seg selv»….